Genmodifisert mat
Rieber & Søn skal ikke benytte genmodifiserte råvarer, og de skal heller ikke være fremstilt fra GMO.
Hvilken holdning har Rieber & Søn til bruk av GMO-råvarer?
Vi skal ikke benytte genmodifiserte råvarer, og de skal heller ikke være fremstilt fra GMO. I siste avsnitt i denne redegjørelsen ser du hvilke råvarer som kan være genmodifisert. Alle leverandørene som selger oss slike råvarer må gi en skriftlig garanti på at de kun leverer tradisjonelt dyrkede produkter. Vi føler oss trygge på at vi har kontroll på dette. Som en ekstra trygghet tar myndighetene av og til stikkprøver på råvarelageret vårt for å sjekke at vi ikke har slike varer hos oss.
Trenger vi genmodifiserte matvarer?
Genmodifisering er en teknikk som først og fremst er utviklet for å øke utbyttet i landbruket. Et viktig mål er å øke plantenes eget forsvar mot mugg, sopp, bakterier, insekter og andre skadedyr, og slik redusere bruk av plantevernmidler og øke avlingene. Man kan også lage kuldetolerant korn og potet, og slik beskytte avlinger mot frost i arktiske strøk. I deler av Afrika ødelegges opp mot 80% av avlingene hvert år. Sett fra et forsyningsbehov kan det derfor - i deler av verden - være riktig å vurdere bruk av genmodifisering. Men sett fra et ernærings- og forsyningsmessig behov i den vestlige verden er det begrenset behov for genmodifisert mat.
Hva er genmodifisering?
Gener er organismens arvestoff (DNA). Alle organismer og all mat inneholder gener. Hver dyre- eller plantecelle inneholder om lag 30.000 gener (og et menneske har ca. førti tusen milliarder celler!). Ved forplantning/formering videreføres egenskaper i genene fra mor og far (eller fra pollen og fruktemne) til neste generasjon.
Ved genmodifisering gjør man endringer i arvestoffet, slik at den nye organismen får andre egenskaper enn mor/far alene kan gi. Genmodifisering av bakterier og andre mikroorganismer har revolusjonert utviklingen av flere medisiner som det tidligere var vanskelig å få nok av, eller var svært dyre. Man har for eksempel flyttet gener for produksjon av insulin fra dyr til bakterier. Bakteriene med denne egenskapen dyrkes i store tanker i fabrikkanlegg, og man kan produsere insulin. Også mange vaksiner fremstilles i dag i slike fabrikker.
Er genmodifisert mat farlig?
Nei. De GMO-ene som er godkjent til matproduksjon har vært gjennom strenge og lange medisinske studier. Det er en viss usikkerhet om de nye plantene kan forårsake nye typer allergi. Når det likevel er sterke betenkeligheter med bruk av genmodifiserte planter, skyldes dette først og fremst en usikkerhet omkring naturens evne til å takle de nye genene dersom de spres med vind og insekter fra åkrene, og slik føres ukontrollert inn i beslektede ville planter. Andre har etiske og religiøse betenkeligheter ved at storindustrien og forskere tukler med gener og griper inn i naturen/skaperverket.
Er det lov å selge genmodifisert mat i Europa?
Ja. I EU er det tillatt å selge noen få og spesifikke genmodfiserte matvarer. Men selv om myndighetene tillater det, er mange konsumenter sterkt negative, så det begrenser seg selv i hvilket omfang GMO-råvarer tas i bruk. I Norge er det ikke godkjent noen slike matvarer. Norske myndigheter har en todelt strategi. Den ene forskriften sier at dersom du benytter GMO-er eller produkter som er laget av disse (eksempelvis soyaolje fra genmodifiserte soyabønner), skal du merke det slik at brukeren kan vite om det. Den andre forskriften sier at man ikke kan bruke eller omsette produkter i Norge med GMO-opprinnelse uten tillatelse fra Helse- og Sosialdepartementet. Hittil er ingen slike søknader godkjent. I Norge er det med andre ord ikke tillatt å bruke råvarer med GMO-opprinnelse.
Hvilke matvarer kan i framtiden komme fra GMO-er?
Det er ulik holdning til GMO i forskjellige land i verden. I noen land produseres slike matvarer uten begrensning, mens i andre land er det svært strengt/forbudt. På verdensmarkedet finnes det nå genmodifiserte varianter av soya, mais, raps, hvete, potet, tomat, bomull, sukkerroer og sikori. Det forventes at flere vil komme.



